Ulltveit-Moe kaprer Veritas-topp til å lede klimanettverk

DNV GL-toppen Bjørn Haugland går til jobben som administrerende direktør i Næringslivsalliansen 203040.


<p><b>SKIFTER BEITE:</b> Bjørn Kjærand Haugland går fra jobben som konserndirektør for bærekraft i DNV GL til klimanettverket Norge 2030–40. Arkivbilde.</p>

SKIFTER BEITE: Bjørn Kjærand Haugland går fra jobben som konserndirektør for bærekraft i DNV GL til klimanettverket Norge 2030–40. Arkivbilde.

Alliansen består av en rekke ledende næringslivsaktører i Norge, deriblant større energiselskap som Equinor, ulike banker, Ikea, Veidekke, Tine og DNV-GL, for å nevne noen.

Initiativet skal jobbe med «næringslivsdrevet klimainitiativ». Ifølge egen hjemmeside skal de «identifisere nye forretningsmuligheter på veien mot lavutslippssamfunnet, og være en pådriver for å nå Norges klimamål innen 2030».

Og nå er altså Haugland blitt ansatt som organisasjonens administrerende direktør.

Han begynner i den nye jobben 15. mars.

– De som går først lærer raskest

– Hvordan lot du deg overtale?

– De siste 8-10-årene har jobbet mer og mer mot bærekraft-området. Jeg finner masse energi i å jobbe bredere med næringslivet, jobbe med selskaper som nå virkelig ser muligheter i det grønne skiftet, sier han til E24.

Haugland tror han kan ta med seg erfaringer fra den gamle jobben, inn i den nye.

– DNV-GL var nok tidlig ute, og vi ser at det har lønt seg. Oppmerksomheten i næringslivet for det grønne skiftet og bærekraft, er nå større. Jeg har en genuin tro på at det grønne skiftet gir næringslivet mange muligheter. De som går først lærer raskest. Jeg tror det er mange muligheter for Norge. Vi kan bygge et hjemmemarked som igjen kan gi oss konkurransekraft internasjonalt.

40 prosent kutt

Norge203040 er medlemsfinansiert. Det store målet er, som navnet tilsier, å innfri regjeringsvedtaket fra 2015 som sier at Norge skal kutte de totale klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030.

– Jeg var med fra starten da jeg sammen med Nina Jensen, Jens Ulltveit-Moe og Osvald Bjelland i 2015 satte oss ned og fant ut at det var noen muligheter. Vi har bygget nettverket siden.

– Hva forplikter medlemmene seg egentlig til?

– Vi har ikke harde forpliktelser – det er et positivt nettverk av bedrifter som allerede har tatt et valg. Vi er opptatt av at de skal være engasjert på toppledernivå. Toppledelsen i medlemsbedriftene samles to ganger i året. For å utveksle erfaringer og snakke om det som er lett og det som er vanskelig. Vi har også et godt samarbeid med myndighetene, og jobber med tanke på rammevilkår, peke på løsninger, reguleringer eller konkrete løsninger.

– Vår stemme har ikke vært sterk nok

Det er investor og industrileder Jens Ulltveit-Moe som er styreleder i klimanettverket, han var også blant initiativtagerne.

– Da jeg og Nina Jensen (daværende leder i WWF Norge, journ.anm.) satte oss ned og etablerte dette følte vi at LO og NHO ikke kunne snakke klart og tydelig nok om klima på grunn av forskjellige medlemshensyn. Men det er mange bedrifter og konsernsjefer som er genuint opptatt av klima og også de mulighetene omstillingen gir, sier Ulltveit-Moe.

– Dette er ikke bare noe de gjør av ideelle årsaker, men også fordi man ser at hvis man sover i denne timen her, så er man snart alvorlig ute å kjøre, sier investoren.

Han sier at de nå ansetter en daglig leder på heltid for å kunne trappe opp innsatsen.

– Vår stemme har ikke vært sterk nok, og mange ser feilaktig nok på næringslivet som en klimasinke, noe vi vet ikke er tilfelle, sier Ulltveit-Moe.

– Jeg er glad for at Bjørn nå går inn i rollen som administrerende direktør, og er trygg på at ansettelsen vil løfte oss til nye høyder, sier han videre.

Han viser til at man også i Finland og Sverige har lignende klimanettverk.

Ulltveit-Moe forteller at Norge 203040 allerede har jobbet med et prosjekt på Svalbard for å omstille øysamfunnet mot mer turisme som er mer bærekraftig og at man kan få til mer klimavennlige hus.

– Veldig mye av hva Norge kan oppnå på klimafeltet avhenger av bedriftene. Veidekke er blant medlemmene våre og de er jo en storforbruker av betong. Byggebransjen har forbausende store utslipp, men de ser jo nå aktivt på hvordan man kan endre praksisen og vi ser jo utviklingen i Oslo hvor det kommer nullutslipps-byggeplasser.

 <p>Jens Ulltveit-Moe.</p>

Jens Ulltveit-Moe.

– Navnet på dette nettverket, hva sier det egentlig?

– 2030 er jo 10 år og ni måneder fra nå. At vi skal ha kuttet 40 prosent innen den tid setter voldsomme krav på Norge, særlig fordi vi allerede har vannkraften vår som gjør at kraftsektoren har så å si null utslipp. Men vi ser jo på dette som en mulighet for bedriftene, sier Ulltveit-Moe.

Miljø-topp: – Et suverent valg

WWF og klimastiftelsen Zero er sekretariat for nettverket. Bransjeforeningen Finans Norge er også tilknyttet.

– Næringslivet vil spille en avgjørende rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet, og i arbeidet med å utvikle grønn konkurransekraft, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge og styremedlem i Norge 203040.

Saken fortsetter under annonsen.

– Derfor er det viktig at noen av de bedriftene i Norge som har kommet lengst og vil mest, har gått sammen i koalisjonen Norge 203040. Når Bjørn Haugland nå tiltrer som administrerende direktør for koalisjonen, så vil det øke kraften i arbeidet ytterligere, fortsetter han.

– Bjørn Haugland er et suverent valg, sier WWF-leder Bård Vegar Solhjell til E24 om utnevnelsen.

 <p>Bård Vegar Solhjell</p>

Bård Vegar Solhjell

– Han sitter i styret i WWF og jeg har møtt han flere ganger i hans rolle i DNV GL også. Jeg tror den tyngden og erfaringen han kommer med på feltet vil være viktig for arbeidet, fortsetter han.

Solhjell sitter også i styret i Norge 203040. Den tidligere SV-statsråden forteller hvorfor han tror nettverket er viktig:

– Som tidligere statsråd har jeg sett at det ofte gir større inntrykk når næringslivet og miljøorganisasjonene kommer sammen med forslag eller en problemstilling, enn når de kommer hver for seg.

– Er det bedrifter som er med i dette nettverket mest for imaget det gir?

– De som ønsker det tror jeg heller bruker pengene sine på PR eller andre typer kampanjer ut mot kunder og mediene, sier Solhjell.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå